Prokrastinuft

Les først: TAM London, prolog

Da var det i grunn på tide med første del av et sammendrag av den Aller Aller Tøffeste Helgen Ever, så vidt jeg kan se det. Det har gått noen dager nå, siden den lille prologen min, hvor jeg har tenkt litt sånn «Men i alle dager, hvordan begynner man i det hele tatt å beskrive dette her, slik at alle andre kan føle hvor fantastisk nerdekult TAM London var, hvorpå de blir grisemisunnelige?». Siden det offisielt er helg igjen nå, og jeg nok en gang blir opptatt et par-tre dager i det store utland, får jeg vel bare slutte å gruble og kaste meg ut i det. Jeg skylder forøvrig på en elendig wifi-tilkobling i London kombinert med sene kvelder for at jeg ikke fikk live-blogget og -kvitret i like stor grad som jeg hadde planlagt.

Arrangementet

Stille før stormen

James Randi Educational Foundation, forkortet JREF, er en non-profit-stiftelse grunnlagt i 1996. Målet til JREF er å promotere kritisk tenkning, ved å nå ut til publikum og medier med ordentlig og pålitelig informasjon om temaene som jo er så altfor utbredt i samfunnet idag, nemlig ideer om det paranormale og det overnaturlige. Aller mest kjent er sannsynligvis grunnleggeren selv, den utrettelige James Randi, tryllekunstner og skeptiker. Like kjent er kanskje prisen som utloves av organisasjonen til den første som gjennom kontrollerte, vitenskapelige eksperimenter (hvor protokollen er skriftlig godkjent av både testerne og den som blir testet) kan demonstrere – og dermed endelig bevise – et såkalt overnaturlig eller paranormalt fenomen. Prisen er på en million dollar, og har ennå ikke blitt utdelt.

The Amaz!ng Meeting (oppkalt etter «The Amazing» Randis kunstnernavn i sine magiker-dager), ble holdt første gang i 2003 i Florida (hvor JREF også holder til), og har siden den gang blitt holdt årlig i Las Vegas. «Møtet» er en slags konferanse, en samling av folk som deler sin lidenskap for skeptisisme, vitenskap og kritisk tenkning. Hit kommer verdens ledende skeptikere, tryllekunstnere, musikere og vitenskapsmenn for å underholde, inspirere og ikke minst motivere tilhørerne.

Tidlig i år annonserte Phil Plait, nyvalgt president i JREF (og min desidert største nerdehelt) den første TAM utenfor USA, som skulle holdes i London 3. og 4. oktober. Omtrent et minutt etter at jeg leste annonseringen, var det ingen tvil om hva jeg skulle bruke alle pengene mine på.

Den store dagen

Ikke så stabilt, men de skal ha for å følge temaet

Stedet var Mermaid Conference Centre, like ved Blackfriars t-banestasjon, som for sikkerhets skyld er stengt frem til 2011, så min reisefelle og jeg fant ut at St. Pauls var nærmest. Jeg hadde ankommet London supersent kvelden før, og spetakkelet startet klokken 8 neste morgen. Siden vi ikke var sikre på hvor vi skulle utover Google maps, startet vi likegodt klokken halv sju ved hotellet. Kort sagt hadde jeg sovet 3-4 timer den natten. Det var hardt for en soveglad person som lille meg. Hotellets kvalitet hintet jeg til i forrige innlegg.

Vi ankom altså i god tid, faktisk før noen andre hadde begynt å stille seg i kø. Men det tok ikke lang tid før alle mulige rare skikkelser med lilla snører rundt halsen og hevede, skeptiske øyebryn begynte å diffundere mot konferansesenteret, som de forskjellige dyreslagene mot… arken. Eller noe sånt.

Det var lovet frokost, så naturligvis var jeg skikkelig klar for en heavy kopp kaffe og et godt måltid før dagen startet for fullt. Kaffe fikk jeg, men frokosten var ikke mye å skryte av. Det eneste som ble servert var små usunne pastries med fyll, og det er ikke frokost der jeg kommer fra.

Dårlig hotell og ditto frokostkultur til tross, det var rett og slett lite som kunne sette en stopper for humøret mitt nå som TAM London offisielt var i ferd med å starte. Jeg kommer tilbake med flere inntrykk i neste innlegg, men her er en kort beskrivelse av programmet den dagen – og for et program:

Foredragsholderne!

Richard Wiseman (www / blogg / twitter): Konferansier. Han er noe så kult som professor i psykologi OG tryllekunstner, og gjorde en hysterisk bra jobb begge dagene, med sin utmerkede britiske vimsehumor og med stadig små trylletriks på lager. Følg med på bloggen hans hvis du ikke gjør det allerede; han har en forkjærlighet for artige optiske illusjoner og snodige eksperimenter. I tillegg til professor Wiseman ble det holdt en kort velkomsttale av presidenten i JREF selv, Phil Plait. Sa jeg at han er min store helt?

Konferansier Richard Wiseman, idet han med største selvfølge skal til å trylle frem en høne fra et laken.

Brian Cox (www / twitter): Første foredragsholder. Partikkelfysiker, professor ved University of Manchester, kjent fra diverse vitenskapsprogrammer på BBC, og sist men ikke minst, jobber på CERN med ATLAS-detektoren på LHC. Det er mye kulhet på en gang, det. Utseendet har han jaggu med seg også. Foredraget hans handlet om CERN (og jordens undergang som følge av den), kosmologi og partikkelfysikk, og var rett og slett et utmerket lite populærvitenskapelig innlegg som jeg tror falt i smak hos samtlige.

Brian forklarer Higgs-feltet på en så genial måte at jeg kommer til å huske det for alltid. Hurra, jeg kan fremdeles lære noe!

Jon Ronson (www): Forfatter og dokumentarfilmmaker. Har skrevet boken The Men Who Stare At Goats, som nå skal bli storfilm med bl. a. George Clooney og Ewan McGregor i hovedrollen (trailer!). Foredraget hans handlet blant annet om den research han gjorde for å skrive boken, og var innmari fascinerende, på en latterlig hysterisk måte. Du skjønner hvis du for eksempel ser filmtraileren jeg linket til der.

Simon Singh (www): Det som er så overmåte kult med TAM er at det bare pøses på med skeptikerkjendiser som man har lest masse om på forhånd og gledet seg til å se. Simon Singh er en av de som har vært ekstra i vinden i dette miljøet i det siste. Jeg skal ikke gå i detaljer (siden det er litt for sent på kvelden nå), men la meg si at han for tiden saksøkes av en mektig organisasjon for å sette dem i et kritisk lys, hvorpå nevnte organisasjon har gjort sitt beste for å benytte seg av de hårreisende, bakvente injurie-lovene som eksisterer i UK. Frisk opp engelsken og les for all del mer her. Singh er forfatter, journalist og TV-produsent, og holdt et foredrag om bibelkoder, dårlig vitenskap i alternativ medisin, og nevnte injuriesøksmål.

Ariane Sherine (www): Dessverre eneste kvinnelige foredragsholder på TAM. Hun er kjent for å være personen bak den britiske ateist-buss-kampanjen. Ariane har nettopp utgitt en tverrfaglig essaysamling med tekster skrevet av en rekke gudløse personligheter, og flere av dem var tilstede på TAM. Boken heter The Atheist’s Guide To Christmas, og jeg fikk selvsagt sikret meg et eksemplar i helgen. Julegavetips!

Bak kulissene i det onde ateist-propaganda-imperiet.

Ben Goldacre (www / twitter): Forfatter, vitenskapsjournalist og lege. Dette, kombinert med det fantastiske håret hans, gjør han så å si til drømmenerden. Han skriver blant annet for avisen The Guardian, hvor han har spalten Bad Science. Boken han har gitt ut bærer samme navnet, og er en av de alt for mange bøkene jeg er godt i gang med å lese for tiden. Foredraget handlet ganske riktig om mer eller mindre kompetente medier i møte med pseudovitenskap. Mener jeg å huske. Jeg ble litt distrahert. </fangirlmodus>

Men har du sett da! Søte skeptikeren.

To høydepunkter

James Randi selv var dessverre ikke til stede – et faktum jeg var ufattelig skuffet over da jeg fikk vite det noen uker før jeg dro – men unnskyldningen hans var definitivt god nok, da de nåværende omstendighetene ikke tillater ham å reise og menge seg med masse folk. Han gjennomgår for tiden cellegiftbehandling, og immunforsvaret hans er dermed ikke helt på topp. Men makan til optimist skal du se lenge etter. Jeg tror kanskje mannen har store planer om å leve i minst tjue år til, og det håper vi selvfølgelig alle på. Randi var i hvert fall fast bestemt på å være til stede på neste TAM London, og å hilse på hver enkelt av oss. Og hvordan fikk vi vite det? Jo, ved et mirakel [sic] klarte man å trosse elektronikk-utstyrets lover, og sette opp en live spørsmål og svar-session over Skype med Randi! Jeg tør påstå at det oppstod litt av en vekkelses-stemning da det velkjente fjeset dukket opp på storskjermen, og alle 600 av oss brøt ut i spontan stående applaus, noe Randi selv måtte bli fortalt, siden bildeoverføringen ikke gikk begge veier. Hadde jeg bare hatt noe å spørre ham om.

Den udødelige sektlederen taler direkte fra sitt topphemmelige hovedkvarter.

Siste hovedpunkt på programmet lørdag var utdelingen av den første JREF-prisen i Storbritannia, The James Randi Award for Outstanding Contribution to Skepticism (UK). Prisen deles ut til den som har utmerket seg spesielt i å spre kritisk tenkning, og mine klarsynte intuisjons-evner viste seg å være intakte da Phil Plait ganske riktig kalte Simon Singh til scenen for å motta prisen. Til sin andre stående applaus den dagen. Utvilsomt vil denne prisen være en bra motivasjonsfaktor ettersom søksmål-farsen han befinner seg i utvikler seg. Jeg passet på å personlig gratulere ham etterpå og fortelle ham hvor bra jobb han har gjort, og jeg antar og håper at innmari mange andre gjorde det samme.

Singh mottar sin velfortjente JREF Award. Makan til tøffing. Og så blir han pappa om et par måneder!

Slutt på del 1. Fortsettelse følger.

Ansvarsfraskrivelse: Dette innlegget ble skrevet ferdig fryktelig sent på kvelden/natta. Jeg antar at ting dermed ikke vil se pent ut i det hele tatt, grammatisk sett. Håper det er leselig. God natt.

Mens vi venter spent på del 2, tar jeg en tur til Amsterdam for å headbange litt på Paradiso. For det må man jo en gang i blant.