Prokrastinuft

Helgen 18.–20. juni var jeg på Gods & Politics, en konferanse i København for skeptikere og gudløse verden rundt. I og med at det er en stund siden nå, skal jeg ikke gi en grundig rapport slik som det jeg gjorde med TAM London i fjor. Likevel er det et bilde jeg vil dele som kan bidra til å si litt om utbyttet jeg fikk av denne veldig interessante og hysterisk hyggelige helgen: Dette skjedde i en av pausene.

Stort øyeblikk på veldig mange måter. Fra venstre: Kristin, James, Marit, Richard

Det skjer mye på dette bildet.

For det første synes i hvert fall jeg at det skinner igjennom av ansiktsuttrykkene hvor moro vi hadde det, og som alltid ved slike nerde-sammenkomster fikk jeg mange nye venner og bekjentskaper. Hugs and Science beskriver det bra.

For det andre: Ja, en kommer ikke unna det faktum at jeg har veldig lett for å beundre folk jeg har stor intellektuell respekt for – men samtidig burde det være lett å skille mellom det å være fan og det å «tilbe». Tross alt var det null problem for meg å føre en veldig normal (alt tatt i betraktning) og veldig hyggelig samtale med selveste James Randi, som plutselig kom inn i rommet og bare var seg selv. Den 82 år gamle mini-kjempen har en ufattelig karriere og livshistorie bak seg, og følgelig har han alltid en underholdende historie på lager som kan føye seg inn i enhver konversasjon. Det sier også litt om den fysiske og mentale styrken til denne personen at han rett etter å ha gjennomgått cellegiftbehandling i et halvt års tid, begir seg ut på en omfattende europaturné. Det var synd at Norge ikke var på denne listen, men jeg fikk endelig møtt ham i København, og forhåpentligvis er han også sterk nok til å møte de gale nerdene på TAM London til høsten. I London blir det forøvrig også et gjensyn med fantastiske Richard Wiseman (lengst til høyre), som vi også snakket en god del med.

For det tredje var denne konferansen en ypperlig anledning for Kritisk masse-arrangørene til å promotere seg litt for et potensielt skandinavisk publikum, og en haug med flyers var i den forbindelse medbrakt. Det er altså den man kan se Randi holder på bildet. (Hvis du følger Kritisk masse på Twitter eller Facebook, har du sett at det har blitt postet et par slike «Jeg er en skeptikerkjendis og jeg anbefaler uoffisielt denne nye norske konferansen«-bilder – og det kommer fler).

Jeg kunne kommet med flere andre konklusjoner og analyser – som at ateister også faktisk kan være hyggelige mennesker som smiler og drar på sightseeing og ikke raserer konferansesentre for moro skyld – men noen ganger sier bildene det best. Se Flickr-albumet mitt for resten av historien.