Prokrastinuft

Via Eirik Newth på Twitter blir jeg minnet om denne nyhetssaken som nylig poppet opp i diverse medier, hvor det opplyses om at

Oceanographic surveyors of the sea floor in the area of the Bermuda Triangle and the North Sea region between continental Europe and Great Britain have discovered significant quantities of methane hydrates and older eruption sites.

Mysteriene rundt Bermudatriangelet kan jo klassifiseres blant disse erke-mysteriene som alle kjenner til og elsker, og hva er vel bedre for både de troende og skeptikerne når gåten blir løst, etter alle disse årene?

The methane—normally frozen at great pressure as gas hydrates embedded within subterranean rock—can become dislodged and transform into gaseous bubbles expanding geometrically as they explode upwards. When these bubbles reach the surface of the water they soar into the air, still expanding upwards and outwards.

Any ships caught within the methane mega-bubble immediately lose all buoyancy and sink to the bottom of the ocean. If the bubbles are big enough and possess a high enough density they can also knock aircraft out of the sky with little or no warning.

Jeg er skeptisk – men ikke til funnene som har blitt gjort. Det er jo interessante saker! Derimot er jeg skeptisk til tanken om at dette i det hele tatt har vært et mysterium for den vitenskapelige delen av verden. Slik jeg har blitt forklart, er den rasjonelle forklaringen på det store antall forsvinninger i og over dette området rent statistisk: Området kalt Bermudatriangelet er et område preget av mye gjennomfart, og den store tettheten båter og fly her i forhold til andre steder gjør at det forventes å være et større antall ulykker og forlis. Dette gjelder et hvilket som helst område med stor gjennomfart; det er bare Bermudatriangelet som har vært så heldig å få kjendisstatus som mysterium. At raten av ulykkehendelser i Bermudatriangelet ikke er større enn gjennomsnittet, bekreftes blant annet av den amerikanske marinen, ifølge Brian Dunning i en av hans Skeptoid-episoder om emnet.

Si meg, har ikke forskerne bak dette funnet kjent til dette med statistikk og store tall, og tatt det i betraktning? Og hvis de ikke kjente til det, har de ikke kunnet tenkt litt, og kommet til denne nokså opplagte konklusjonen selv?

Skal jeg komme med en gjetning, er vel den enkleste forklaringen her kanskje det jeg liker å kalle pressemelding-effekten, hvor en detalj i forskningsrapporten (i dette tilfellet Forskere Løser Mystisk Paranormalt Mysterium) har av PR-menneskene, via nyhetsbyråene, blitt blåst ut av proporsjoner fordi detaljen appellerer til noe publikum kjenner til, og/eller spiller på publikums sans for hyperbole/mysterier/konspirasjon.

Interessante forskningsfunn, men forvirrende sammenheng. Noen som vet mer som kan komme med innspill?