Min debut som foredragsholder

For noen uker tilbake hadde jeg min ildprøve som foredragsholder, og jeg må si at nå som jeg har fordøyd det litt, er det ingen tvil om at det var det den gøysomste ildprøven jeg kunne håpet på.

Jeg var så heldig å bli spurt av Humanistisk Ungdoms sommerleir sine arrangører om jeg kunne bidra, da jeg visstnok kunne en ting eller to om astronomi. Det er et fagområde som de gjerne ville innom, for et tema som lå litt i bakgrunnen for leiren var nemlig verdens undergang i 2012 og diverse andre lurendreierier. Da kunne det jo være greit å vite hvordan astronomene ser på dette med endetiden.

I motsetning til diverse trossamfunn og tvilsomme konspirasjonsmiljøer har jo astronomene faktisk belegg for å si at jo, verden kommer til å gå under, den. Helt sikkert.

For å holde styr på verdens undergang, spesielt siden jeg ikke hadde helt ekspert-peiling der og da, valgte jeg å basere denne delen av foredraget mer eller mindre på den fabelaktige boka Death From The Skies av min astro-formidlings-helt Phil Plait. Jeg valgte også å vente med å avsløre alle måtene universet prøver å drepe oss på helt til slutt, og endte opp med å fylle opp hele det tildelte tidsrommet (2,5 timer inkl. et par pauser) med en smakebit-reise innen astronomi i tre deler.

Solsystemet – en natursti: Venus markeres av en ballong, men den er egentlig bare 1,2 mm stor i modellen. (FOTO: Dan-Raoul Miranda/HU)

Det fantastiske været akkurat denne dagen (omringet av regnvær de andre dagene) gjorde at del én passet perfekt som utetime. Her guidet jeg flokken gjennom en skalamodell av solsystemet, forminsket 10 milliarder ganger. Denne lille naturstien er basert på mitt blogginnlegg som kan leses her, og som igjen er basert på Michael Baziljevich sitt fantastiske konsept Planetsletta, et fast innslag i Astrofestivalen, så lenge den pågikk. Nå fikk ikke jeg plassert ut små planeter av led-lamper og batterier og slikt, sånn som de gjorde på festivalen, ei heller inneholdt leirområdet (Ringerike folkehøyskole) en lang nok strekning til at jeg kunne ha alle planetene på rekke, men alt lå så absolutt til rette for at hovedbudskapet kunne komme frem: «Sjekk de syke, syke avstandene som finnes i vårt solsystem. Føl dem på kroppen.»

Etter en pause var det tid for del to, et segment som jeg hadde gått og grublet på helt frem til omtrent kvelden før foredraget. Meningen var å gi et lite inntrykk i hva astronomi er som forskningsfelt, av typen hva det er, hva det ikke er (det er faktisk nødvendig å opplyse om astrologi), og ikke minst hvordanvi kan finne ut av ting langt der ute, bare ved å se på lyset som stjerner og galakser sender ut.

Hvorfor astronomi? Jeg prøvde å legge mer vekt på det sentimentale, underfulle, dype og mystiske, og mindre på faktiske jobbmuligheter etter endt studium dersom du går ut med middels karakterer. (FOTO: Dan-Raoul Miranda/HU)

Det var den mest utfordrende biten, for jeg måtte jo tross alt dykke ganske langt ned i minnet og bøkene for å finne ut av hva det nå var jeg hadde lært under studiene igjen – for deretter å kunne forklare det for utenforstående i alderen 15–25. Da var det greit å kunne senke skuldrene og disse UFO-dokumentarer på History Channel mot slutten.

Jeg har kommet frem til at dette tredelte foredraget kan oppsummeres i tre setninger (Kall dem gjerne Kristins Tre Dype Setninger Om Astronomi):

  • Verdensrommet består av veldig mye rom og veldig lite verden.
  • Man kan lære enormt mye om en stjerne bare ved å se på lyset den sender ut.
  • Universet er ute etter å drepe oss (men det er ikke vondt ment).

Leir-avisa (lappet sammen av redaktør Dan-Raoul), som kom ut hver dag i løpet av sommerleiren, kan forresten lastes ned og leses her. Jeg er midtsidepike i nr. 2! *Forførende knurr*

Som sagt var dette første gang jeg frivillig stod foran en skokk mennesker og formidlet noe (to ganger i løpet av dagen, til og med). Litt snodig å tenke på at jeg delte programplass med glupe veteran-foredragsflinkiser som DidrikJan-Ole (takk for skyssen hjem fra Ringerike!), Marit, Gunnar, … Jeg og flinkisene, liksom.

Siden jeg skulle sagt så mye mer til de fantastisk engasjerte og glupe folka på leiren (seriøst, jeg ble avbrutt av spørsmål annenhver setning, det var en ønskedrøm), så fikk jeg spikret sammen et ressurs-ark til dem, med litt ekstra info, lenker og ting man kan sjekke ut hvis man er interessert i faget. Det kan lastes ned her (.pdf).

Og siden jeg som oftest hverken har tålmodighet eller samvittighet til å gå fra en forsamling uten å være sikker på at de har hørt Carl Sagan sin Pale Blue Dot-monolog, så var det selvfølgelig denne jeg avsluttet med:

Dette kan jeg tenke meg å gjøre mer av!

(Hint, hint.)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s